Vårvarsel for Sao Bras og dalstroka innenfor–

Ann-Maris innlegg

«Du kan fjerne alle blomster, og legge hagen øde, men du kan ikke hindre våren i å komme» Pablo Neruda.

Mealhas er for eksempel en god beliggenhet.

Mealhas er for eksempel en god beliggenhet.

Våren er ubestridelig på innmarsj med trommer og trompeter, forkledd som narcisser, oxalis, bondebønner og poteter. Vi har forsøkt å hakke opp hvitløkfedd for å jage snegler – hver enkel hvitløkbit bestemte seg for ikke å gi opp, og spirte! Det bøyer jeg meg for, de får vokse videre!

På et marked kjøpte jeg en surpomp av et citrustre – calamondin. Veldig vakkert og fullt av frukt. Treet er en gave til barnebarn Hugo som elsker surt, spiser sitroner rakt som de er. Men siden han ikke er her og kan sjefe med treet, har jeg laget marmelade av frukten, den ble perfekt, bitter og med en skvett whisky i. Matnyttig altså.

marmeladeleverandør med kallenavn Calle

marmeladeleverandør med kallenavn Calle

Har noen lagt merke til at gartnerfingre ikke bare er grønne, men også møkkete, og dessuten veldig lange? Lengden er fordi de er tilpasset til å strekke seg «bare litt» for å få tak i en attraktiv stikling som bare henger og byr seg frem for dem som vil. Og har man da sin saks og en liten pose helt tilfeldig med på spaserturen, ja da faller lett en pasjonsblomstkvist av en ekstra fin sort ned i posen. Nødvendig beskjæring. Er man dessuten utstyrt med en bitteliten spade som helt tilfeldig ble med på turen, ja da kan man snart vende hjem til hagen og prikle og plante og huske på at avleggere skal stjeles, da gror de best!

Forresten har det vært ganske nattekaldt en stund, det drøyer utover dagen før det blir varmt og godt, men man kan jo drikke mye kaffe før man går ut. Det har også regnet, men stort sett om natten, og regnet er jo livsviktig. Det ble frodig grønt i rasende fart, og alle kjenner vi jo lukten av vår. Bedre lukt finnes knapt, det måtte være nybakt brød kanskje?

Alle vårfornemmelser gjør at Marianne og jeg har bestemt oss for å raide ikke bare grøftekanter og hagegjerder, men også hagesentre. Tirsdag tar vi en roadtrip langs E125 hvor det ligger flere muligheter for grønne gleder. Det kan vel hende at vi bare skal titte, eller kjøpe LI TT.  Det er  en grense for hva vi kan skvise inn i hagen uten at den blir overfylt, men noe kan jo stå i gaten, og noe på taket, og og og —det ordner seg! Vi kan jo sortere og kompostere litt så det blir plass til nytt.

resirkulering av f.eks. forsikringsselgere?

resirkulering av f.eks. forsikringsselgere?

Mens jeg skriver dette, ser vi på Dagsrevyen fra Norge, og bilder fra noe de kalte «1000-årsskred». Sne i uhyggelige mengder, hytter fullstendig borte, evakuering av masse mennesker, advarsler mot å gå ut, advarsler mot å bli inne i hyttene – —å ska`en stakkar gjørra? Flytte ferieaktiviteter til Portugal, spør du meg.

Tilbake til våren her, under sengene våre (plassmangel) ligger georgineknollene og venter på å se lyset. De er mange, og ikke har jeg klart for meg hvor mange sekker jord som skal bakses inn for at de kjære knollene skal få breie seg, men jeg mistenker at det er blir noen turer med en jordsekk på skulderen. Godt å ha øvet på det gjennom mange år. Og både Marianne og jeg har en velutviklet angst for å IKKE HA JORD PÅ LAGER, det er forferdelig. Likesom den gode tilfredshet og ro i sinnet som følger med et overskudd av jordsekker på vent.

den attråverdige jorden

den attråverdige jorden

Selvom jeg har vært gift med en bonde, så er det ikke landbruk, men gartneri, som er mitt gebet. Marianne, derimot, har sadlet om fra kontorarbeid til landbruk, hun spiller nemlig «Farmville».

større enn hagen i Mealhas.

større enn hagen i Mealhas.

For ikke innvidde (blant annet meg) er det et PC-spill med høy prestisje innbakt, det gjelder å få være størst og best og først,(tror jeg). Det er sesong hele tiden, og av og til; om jeg for eksempel spør om vi skal gå en tur, så sier Marianne «Ja, jeg skal bare så gulrøtter eller reddiker eller arabere først, og besøke naboen, og vanne og gjødsle», og så videre. Jeg tror det er et slit å være storbonde.  Mine ambisjoner i den portugisiske røde jorden er mer å bare kose meg. I real life er nok Marianne også der, men på nett er hun et rivjern av en storbonde. Jeg for min del prøver fortvilet å berge nyoppspirte Hostaplanter som er (var) 5 mm høye og fikk gjennomgå forrige natt under et katteslagsmål i patioen. Våre egne sov søtt og passet bare ovnskroken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s