Nytt år og nye muligheter

Mariannes innlegg

It’s not some big event that creates the drama, it’s the little things of everyday life that bring about that drama.   Asghar Farhadi

En oppdatering på dagliglivet i Sao Bras

Jeg er ikke tilhenger av nyttårsløfter, men i år har Ann og jeg bestemt at vi minst lær porten time hver dag skal følge et kurs i portugisisk – på CD. Nyttårsløftet er allerede brutt, men vi får gjøre vårt beste. Det må jo la seg gjøre å føre en noenlunde samtale på portugisisk. Man klarer seg jo, men litt mer avansert portugisisk kunne vært fint.

P1100491

Ann holder seg til den smale sti

Dagliglivet 1: Det har ikke blitt så mange turer grunnet i at Ann har hatt vondt i hælene (en mystisk lidelse som verken Ann eller jeg aldri har hørt om før) og jeg har til tider litt trøbbel med mine røykeben. Men vi må jo ut på tur, og når vi går på tur er det alltid noe nytt å se og studere. Vi henter stadig planter med oss hjem, og min lille patio er jo ikke stor nok til alt. Men det skal sies at det er en vidunderlig sak å kunne vandre lang stier og nyte dufter og se alt det frodige og grønne. Det er ganske enkelt vårlig her, både i duft og syn. Akkurat nå er det jo mellom 35 og 40 grader minus i Finnmark – lykken er å ikke befinne seg der. Østlandet eller Västra Götaland er ikke mye bedre med stormer som Nina og Egon.

P1100197

Kan du se noe galt?

Dagliglivet 2: Biltrøbbel! Jeg har jo med meg en bil fra Sverige, men den er blitt trøblete selv om nevø Thor som kjørte den hit sørget for at den var tipp topp. Nå begynte den å hikke og jeg måtte ofte prøve å starte jeg-vet-ikke-hvor-mange-ganger før den ville bli med meg hjem igjen fra min små utflukter. Jeg fant en lokal engelsk bilmekaniker, men han klarte ikke å fikse problemet etter tre besøk. Ann og jeg prøvde å ordne problemet over telefonen med mekaniker og nevø Thor, men det funket ikke. Nå står bilen på verksted, og jeg satser på at de finner problemet og at det ikke ruinerer meg. Det tok litt tid fordi verkstedet  hadde juleferie. Tenk at portugiserne som bare jobber 12 timer hver dag og kanskje bare har to eller tre jobber for å få en anstendig inntekt har to uker juleferie – betenkelig! Vi har nå en leiebil.

P1100301

Silke

Dagliglivet 3: Jeg har tidligere i forbifarten nevnt en av gatekattene som manglet et øre og i det hele tatt så elendig ut. Vi klarte å lokke henne med å mate henne spesielt i ukevis og fikk henne inn til slutt. Via Jaqueline (husverten) kom dyrlegen Carlos for å se på henne. Det var en elendig diagnose. Hvite katter får ofte hudkreft av solen, og Silke som vi kalte henne hadde det. Det var kommet altfor langt til at noe kunne gjøres, så vi valgte å følge dyrlegens anbefaling, avliving. Det var trist og det ble mange tårer og aldri har jeg sett en veterinær som var så emosjonelt engasjert. Han skal garantert bli kontaktet neste gang en av kattene mine får lopper selv om det er 12,5 km til Loule hvor han holder til.

Merkelig med avstander. I Norge og spesielt i Finnmark er man jo vant til avstander. Den gang jeg var ung kunne vi kjøre fra Kirkenes til Tana (vel 14 mil) på en fredagsfest uten å tenke avstander. Da jeg bodde i Oslo kjørte man jo Østlandet rundt når det var noe på gang.  Risør var populært en periode og det er 23 mil fra Oslo. Fra Sao Bras til spanskegrensen i nord er det ca 73 mil. Man venner seg til komfortable uvaner, eller er det latskap? Håper ikke det, vi har jo planer om å ta en ny tur landet rundt. Det er et vakkert land, og mye å oppleve.

Dagliglivet 4: Vi er blitt internasjonale i vår lille blindgate. Et fransk ektepar har flyttet inn i det lille rosafargede huset ovenfor oss. De snakker ikke engelsk og det lille jeg har lært av fransk for ca 100 år siden er borte. Man kan jo likevel føre en slags samtale med fakter og geberder, de er i hvert fall blide og virker hyggelige nok.fransk

Dagliglivet 4:

Alle disse menn som jeg venter på – del 2: The fridge man sviktet totalt, og kjøleskapet er totalhavarert. Husvert Jaqueline ville ut på jakt etter et brukt, men jeg fikk overbevist henne om at det er en dårlig investering. Hun har bestilt en nytt, mye mindre, men et nytt. I mellomtiden har vi måtte kassere mat, osten som er det viktigste pålegget smelter bort, pilsen og hvitvinen er lunken, skapet fungerer bare av og til, piper og hyler, heldigvis er det fremdeles litt kjølig om nettene og det er kaldere ute enn i kjøleskapet når natten faller på.

The everything-man Fernando har tettet lekkasjen fra taket. Jeg har liten lyst til å vente på menn som aldri kommer, derfor skal jeg selv skrape løs puss og male fuktflekkene på badet og Anns soverom. Det må vente litt fordi mørtelen mellom stenene er nok ikke tørket. Alltid er det noe!


P1100492
P1100470 P1100476

 

 

 

 

Dagliglivet 5: Det er vår i luften! Tulipanene og liljene som vi satte i potter i oktober titter opp, jasminen har knopper og blomkarsen blomstrer. Blomsterert og ringblomst er sådd og nå tenker jeg at det er på tide å få georgineknollene i jorden. I går ryddet vi bort julen og da kan våren komme.

Dagliglivet består også i å sitte på trappen med et glass vin og passe på at våre katter blir sosialisert uten at gatekattene lager trøbbel. Det går jo ganske greit, gatekattene er vennlige mot nykommere.

løitenEt tegn på at vinteren er slutt er jo også at akevittflasken Ann hadde med seg fra Sverige i oktober nå er tom. Vi har vært gjerrig med den fordi man må kjøre langt (Almancil) for å kjøpe en ny flaske og da er det bare dansk akevitt å få tak i. Unnskyld til våre danske venner, men den norske er jo så mye bedre.

.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s