Fra bøkenes verden

Ann-Maris innlegg

«Hva skal jeg gi min mann til jul»?                                                                                                  «Hva med en bok»?                                                                                                                              «Nei, han har allerede en». Dette er ikke hentet i min familie!

ord for dagen

ord for dagen

I min familie er vi lesehester, bokormer og bibliofile alle sammen. Å gå inn i en bokhandel er for meg som å gå inn i en form for trance. Jeg kan tilbringe timevis med drømmerier der selvom jeg egentlig bare skulle ha et viskelær.

det kan være en østrømbokorm.

det kan være en østrømbokorm.

Først skal jeg skille ut selve bokavdelingen fra leker og kontorgreier, så skal jeg kikke på huskelappen som alltid er med. Deretter sjekke nytt fra favorittforfattere, noen av dem skriver jo nesten fortere enn jeg leser, ofte noe å finne.  Så skal jeg studere samlingen av nyheter, nyomtalte og pristagere siste 30 døgn.

Tid for å ta i, snu og vende og liksom snuse inn hver enkel bok, for deretter å prøvelegge dem i handlekurven. Jeg er sikker på at så langt er et mange som kjenner seg igjen, eller tar jeg helt feil?

I London har jeg vært i en bokhandel (ikke Foyle`s) som hadde dype gode stoler i lesekroker hvor man gjerne måtte sitte hele dagen og lese, eksemplarisk!

mange timers arbeid her!

mange timers arbeid her!

Så kommer en kritisk fase i bokhandelbesøket. Et velkjent ord sier at «fattig er den som teller sine penger». Jeg sier at dum er den som ikke teller sine penger i en bokhandel, det kan fort tulle på seg, bøker er DYRT!                                                     Ja, jeg vet det, man kan låne alt på de fortreffelige bibliotek vi har godt om, og det hender at jeg gjør det. Men når avskjedens time kommer og fru bibliotekar vil ha boken tilbake, er det kjipt. Og når man våkner om natten og akutt vil slå opp et eller annet (og ikke google) og det er 8 timer til biblioteket åpner, da er det godt å tasse til egen bokhylle og oppdage at man drømte helt rett om en versestrofe av Nils Ferlin for eksempel.

Og gleden ved å si til en venn som titter i hyllen, at ja, den der er kjempegod, lån den og kos deg! Å senere ikke huske hvem som har lånt den er dumt, men sånn er det bare.

eksempel på veldig midleritidig  bokhylle

eksempel på veldig midleritidig bokhylle

Det er mange og forståelige grunner til at bokhyllene her i Mealhas ikke er så veldig fyldige ennå. Bøker er tungt flyttegods, så Marianne har det meste på lager i Sverige foreløpig, de måtte vike for planter, og mine er hjemme i sine egne hyller. Men det begynner å ta seg opp, en liten bokpakke i ny og ne, etpar julegavebøker, noen engelske fra loppis—dessverre kan ikke min portugisisk helt takle skjønnlitteratur, tiltross for at jeg optimistisk kjøpte Portugals nasjonalepos «Os luciadas» av Camoes på originalspråket for ca. 20 år siden! Men skam få den som gir seg. Jeg kan jo de enkle tingene, avisen og reklamen og butikken og og og… så det kommer vel etterhvert. Saramago,

saramago_dies_898395

Han var kanskje sær

 

Camoes og Pessoa ligger på vent. I mellomtiden sender Thor posten min, hvori inkludert en og annen bok.

I verste fall blir jeg vel nødt til å skrive selv,og da må jeg sitere Olav H.Hauge, etter min mening den beste norske lyriker. Han hadde dårlig råd og skrev på alt papir som dukket opp: «Der kjem rikeleg med papir, rekningar offentlege brev og mykje reklame, eg ser framtida ljost tilmøtes».        

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s