Tres gatos i Portugal

TRES GATOS 3

Sylvester: Hva synes du, Fia? Kan vintergjesten Ann bare komme hit med en katt under armen og mene at vi skal dele mat og bo med ham?

Fia: Tja, men det er jo bare Gullungen. Vi kjenner ham jo. Det er jo ikke den verste feriegjesten vi kunne få. Jeg har jo vært samboer med ham så jeg vet jo at han har den rette respekten for meg.

Sylvester: Joda, men du vet jo hvor forsiktig jeg er. Hva gjør jeg når du tar maten min? Rygger tilbake, og da Gullungen la seg i sengen min (som jeg har innredet selv) prøvde jeg å rigge en ny i klesskapet. Heldigvis ordnet mor opp i sengeproblemet. Men, helt klart, Gullungen er en fredelig katt, men han er så STOR.

Fia: Som du vet av egen erfaring, stor eller ikke, jeg fiker til hvem det skal være hvis jeg synes det passer.

Sylvester: Jo, takk, jeg vet det!

Gullungen: Hallo, hallo! Jeg er her, ikke snakk over hodet på meg. Jeg hører dere!

Fia og Sylvester: Hæ, hvem var det? Og hvilket språk er det han snakker, ikke portugisisk i alle fall. Nesten umulig å forstå hva han sier.

Gullungen: Ærlig talt, nå har jeg vært her i fem uker! Vennligst ikke behandle meg som en tulling fra Sverige. Har jeg kanskje ikke lært meg veien over taket og ut i det grønne – og ikke minst lært meg å komme tilbake? Hvilket mor Ann setter pris på.

Sylvester: Joda, joda! Men kan du ta turer over gaten og ut i geitebeitet uten følge? Neppe. Du har noen skritt å gå før du er kjent i strøket.

Fia: Jeg har aldri forstått at det med å gå ut i gaten er noe å trakte etter. Takterrassen om dagen, en liten grensepatrulje på hagemuren, og kvelden foran ovnen eller i godstolen; det er hva kattelivet dreier seg om. I tillegg til all den gode maten, selvfølgelig.

Sylvester: Apropos gaten, dere har vel hørt at Ann og Marianne mumler og planlegger adopsjon av en av gatekattene? Den lille hvite damen med avrevet øre. De har allerede døpt henne Silke. Det er jo synd i henne, men orker vi det?

Gullungen: Jeg er jo vokst opp i en storfamilie, så det skal vel gå fint. Hun kan jo guide meg når jeg skal ut i gaten. Og det er vel ingen som aner hvor gjerne jeg VIL utforske gaten. Men nå er det nå sånn at mor Ann absolutt må ha meg i bånd hvis jeg skal ut. For så vidt litt trygt fordi en katt som tante Marianne kaller Corleone (etter mafiafamilien), har angrepet meg et par ganger når jeg har vært ute. Ikke greit i det hele tatt, men det er pinlig å gå i bånd. Kanskje Corleone ville ha mer respekt for meg hvis jeg er på frifot. Men det virker som det kan være spennende å utforske gaten.

Fia: Mitt problem med Corleonefamilen er at de så snart de får en anledning er de inne på kjøkkenet og spiser maten vår.  Kattene i gaten får servering hver dag av mor Marianne og tante Ann, men det er vel ikke godt nok. Det  er helt greit med Silke så lenge hun skjønner hvem som er sjefen. Det har til nå vært min jobb å passe på at ingen gatekatter kommer inn, men nå synes jeg noen andre kan overta jobben. Er det noen som melder seg frivillig?

Gullungen og Sylvester: Kan vi snakke om det en annen dag – er så trett og må sove nå.    

ZZZZZZZZZZZZZZZZZ

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s