Årstidsforvirring, eller?

Ann-Maris innlegg.

«høsten går over jorden og alt er for sent eller for tidlig» ukjent.

Ja, høsten går over jorden. Hjemme i Tidaholm betyr det at alt er for sent – vinteren kommer og legger seg klam og ekkel over alt. Man kan ikke gjøre annet enn å sitte stille og vente på bedre tider. Det vil si – man kan forflytte seg til en annen høst, et annet sted. Det har jeg gjort. Flyttet meg til en høst som er full av klarsignal til vår.

vinrankebeskjæring i Hjo-absolutt høst

vinrankebeskjæring i Hjo-absolutt høst

Det er en drøy uke siden jeg pakket sammen vinternødvendigheter og tenk ikke et øyeblikk på skistøvler og blå Swix – nei, vinternødvendigheter som frøposer, liljeløk, knoller, denslags. Her i sydlige Portugal er det nemlig nå – etter regn, at den egentlige våren kommer. Det er nå det skal sås, plantes, ompottes, i det hele tatt våronn. Lurer du for eksempel på når det er tiden for å plante sitrontrær?Plant nå! Avisene er fulle av annonser fra anleggsgartnere og hagesentre, folk som vil legge kunstgress «better than nature», folk som vil at man tegner abonnement på poolrensing, folk som vil choppe oliventreet ditt og folk som vil selge hagegnomer. Jaja.

skjære eller ikke skjære, det er spørsmålet.

skjære eller ikke skjære, det er spørsmålet.

Marianne som har vært her det meste av sommeren, har kjempet tappert for å begrense klatreplanter på patioen. Særlig en av dem: Campsis, klatrende, slyngende, allestedsnærværende, over, under og innimellom. Den så ganske troskyldig ut da vi så den første gang, inneklemt i et hjørne bak gummifiken, rose, Calla og Aloe. Men troskyldig? Ikke i det hele tatt. Da vi tynnet litt og den så lyset, samt at den snek til seg en skvett vann, ble den helt vill, og idag tar den ikke noe ekstra for å sende ut ranker som lett blir 10 meter lange. Den blir jo tilgitt fordi den er så vakker

de pene blir alltid favorisert!

de pene blir alltid favorisert!

(sånn er livet, urettferdig. Skjønnhet først)! Den har blomstret uavbrutt hele sommeren, og ser ikke ut som den har tenkt å gi seg med det første. men tilbake til høst/vår/hva? Det er såtid. Når man som Marianne og jeg er vant til å glatt så sommerblomster nok til en middels bypark, er det neimen ikke enkelt å så 10 – ti ringblomstfrø! Det er bare  det at ringblomsten skal jo ha selskap av alt det andre – 3-4-5 av hver sort vi ønsker, og vips er det ikke engang ståplass igjen til oss og kattene. Jeg leste igår i et hagemagasin om en ny hageeier her – før han fikk sukk for seg var han salatleverandør til en restaurant, familie og venner og venners venner gikk til salatstreik, for mye er for mye. Marianne kjøpte en chiliplante i vår. Den er omtrent som løpstikke; en plante er altfor mye, men man får jo ikke halve. Den ene chilien produserer uavbrutt små sinte frukter, de tørkes og legges i olje og brukes flittig, men planten er mange hakk foran forbruket, hele tiden.

chili til alle.

chili til alle.

Altså må man tenke annerledes her, ikke 8 chiliplanter eller 20 tomatplanter, og sånn bortetter. Begrensningens edle kunst, leksjon 1: ikke så mer enn du har plass til, og klarer å spise! Imorgen skal vi til byggvarehuset og få tak i remedier til å bygge noen hyller, sånn at hagen får flere etasjer. Kattene bare ligger og drar seg, rører ikke et værhår uansett hageaktivitet. Latskap er undervurdert!

et godt sted å overvåke andres arbeide.

et godt sted å overvåke andres arbeide.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s