Den endeløse sommeren….

Ann-Maris innlegg.

«Keep calm and pack your suitcase»  Ukjent vis kvinne.

Kirsti Sparboe har forlengst sunget sommeren ut, men værgudene vet det ikke og jobber på, antagelig  tatt fatt på neste sommer på forskudd. Tross mine fordommer mot høst må jeg medgi at denne er flott, det blomstrer rikt i hagen og man kan nyte solen utendørs. Ikke dårlig. Men nå er det slutt likevel. Løvtrær uten løv er som vinflasker uten vin – et sørgelig skue.  De fuglene som har tenkt å overvintre gjør hele tiden krav på smågodt. De som gjør som meg har allerede en god stund hatt øving i formasjonsflyvning, og fugletellingsstasjonen på Falsterbo har rikelig å gjøre. Forresten hørte jeg i «Naturmorgon» i radio at man kunne ikke bry seg med bagateller som fugletelling når Ebola og ISIS og Putin og alt mulig elende setter verden i brann, men det er vel et unødig håndslag til elendigheten om vi slutter med hverdagslige ting. Skal vi liksom bare folde hendene i fanget og vente på crashlanding? Ikke.

Av vinterflytterne er det snart bare katten min og jeg som ikke er kommet avgårde, men datoen er spikret og når alle Dahlia er oppgravd

synd å grave dem opp!

synd å grave dem opp!

og nedpakket (men de blomstrer ennå), plenen klippet, puslespill, bøker og Airportspill klare, ja da er jeg også klar.

Det vil si: Det skal kokes 50 liter god suppe og bakes  focacciabrød til et høstmarked i Daretorp. Bindes noen kranser til allehelgensdag også. Jeg liker kransebinderi. Særlig nå når det bare er hobby og ikke noe som skal og må gå fort, fort for brennende livet. Mange turer i skogen på sensommeren har frembragt lagre av lav, mose, kongler og bar. Igår angrep jeg humleplanten som hvert år klatrer til topps i en elstolpe, og brukte lianene til å lage kransebunner. Ute i solskinnet, med selskap av katten og en kald pils.

Et annet sikkert høsttegn er at vinranken hos Thor må friseres kraftig, mantraet er «kort ved ørene». Den eier ikke hemninger og må hentes ned fra langt oppå taket og huset er 2 etasjer! Noen ranker derfra skal også bli kranser.

Komposten skal få vinløv i håret.

Komposten skal få vinløv i håret.

Da jeg var barn var det å telte på tunet hos tante Anna (96 år heromdagen) en hett etterlengtet sommergesjeft som alle vi barn elsket, og det gjør også lille Hugo, hjemme i sin egen hage. Men idag må teltet ned,

teltet tatt av vinden, campingturen slutt for i år.

teltet tatt av vinden, campingturen slutt for i år.

natteduggen har tatt overhånd.  Nå er det game over. For å si det med Kirsti Sparboe: «En sommer er over…» Men vinter i Sao Bras er nesten sommer for en nordbo, med løfte om mange fine turer og et godt liv. Og her synes jeg det kan passe å sitere Paolo Coelho: «If you think adventures is dangerous, try routine, it is lethal».

Jeg har prøvd rikelig med snemåking og hålke og kjettingpålegging på Båtsfjordfjellet, nå går jeg for helt andre rutiner!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s