Borteplanter, hjemmeplanter og monsterplanter

Mariannes innlegg

Den minste blomsten ønsker nok også å bli sett. Margot Sandsmark

Nå er jeg ikke helt sikker på hva som er borte og hva som er hjemme, men i plantesammenheng er vel hjemmeplanter de som er på hjemmebane her i Portugal. Borteplantene er de som har flyttet hit fra Norge og Sverige. Pakket omsorgsfullt i kasser og fraktet gjennom Europa av nevø Thor. Alle overlevde turen som delvis foregikk i 40 varme grader.

Men har de akklimatisert seg? Ja, nei og tja, noen har voksevegring. P1090912Hostaene har ikke bestemt seg for om de skal bli store og flotte som de var i Sverige. De får noen nye blader, men samtidig blir de gamle bladene stygge og må klippes bort. Varmen har nok vært et sjokk, fremmede insekter tygger på bladene og i det hele tatt. Jeg setter min lit til vinteren med mye fuktighet og ikke så stekende hete. Det finnes jo hosta i Portugal, og de jeg har sett er kjempeflotte, så hvorfor ikke mine?

rodgersia

Slik skulle rodgersiaen vært

heucera

Heucera

Rodgersiaen (bronseblad) trives ikke selv om den er plantet i skyggen og burde ha det bra, heuceraen – tja. Det går sakte, men den vokser jo. Sitronverbenaen trives veldig bra, den må klippes med jevne mellomrom for at den ikke skal overta hele bedet.

mahonia

Mahonia

For mange år siden fikk jeg en Mahonia av Ragnhild i Aftenskolen. Den har jeg med meg og den ser lovende ut, nye skudd popper opp. Av Ragnhild har jeg også fått en krusreinfann og den trives faktisk.

Appelsintreet, oliventreet og agapanthus fraktet fra det høye nord «hjem» til Portugal belønner meg med å vokse så det knaker. Agapanthusen satte kjapt knopper og blomstret fint.

Rosen Madame Plantier begynte bra, fikk nye frodige skudd og hun vokste fint, nå har hun fått rustskader og mister blader hele tiden. Ganske pjuskete er hun. Rust på roser er jo vanlig hjemme også og vanskelig å bli kvitt, men Madame Plantier er en yndlingsrose og jeg gir meg ikke med å få henne til å overleve.

ltnantshjerte

Løytnantshjerte

Engletrompetene (datura) har vokst fantastisk, men de har fått mystiske hvite prikker. Sikkert et uhumsk insekt. Ingen tegn til blomstring ennå. Løytnantshjerte gjorde et tappert forsøk på å vokse og komme med nye skudd, men den blir mindre og mindre og jeg tenker at om noen dager må den få en verdig begravelse i kompostbingen.

Jeg hadde også med meg to pasjonsblomster hjemmefra, de blomstrer flott og trives, men det er jo ingenting mot de lokale plantene. De dekker naboens pergola, vokser som løvetann – gjennom betongen et par steder. Naboens pasjonsblomst har rappet klessnoren min og de blomstrer og blomstrer. Jeg har jo ikke hjerte til å klippe bort den fantastiske planten.

P1090800

Solanum og pasjonsblomst

P1090881

Pasjonsblomst

Og når det gjelder hjemmeplantene! Ingen voksevegring der i gården. Her var seks store planter da vi leide huset, de var jo vanstelte og det å klippes godt tilbake og jevnlig vanning gjorde susen. De seks  store er: Campsis grandiflora, Solanum, Plumbago, en rose med ukjent navn, gummfiken og Calla. Jeg klipper og stusser for å holde kontroll, det er ikke enkelt. Men de er jo så flotte. Solanumen blomstret da vi var her første gang i slutten av februar og den blomstrer fremdeles. Plumbagoen fikk sin første blomst 13. juni og blomstrer fremdeles i dag 1. oktober. Jeg klipper bort nye ranker hele tiden, den prøver å kvele iris og blomkarse som vokser under den. hage1090359Rosen har stått her en stund og var riktig stygg da vi kom hit. Ann skar den helt ned og den begynte øyeblikkelig å sette nye skudd. Den har blomstret siden juli, når jeg klipper bort visne blomster kommer det nye skudd og nye blomster.

hage1070689

Gummifiken

Gummifiken var diger og tok mye plass i det store bedet. Vi ble enige om å flytte den over i en potte – enkelt og greit? Nei! Vi strevde, hakket og gravde i timesvis. Den hadde røtter tykke som et håndledd og vi hadde minimalt med redskaper. Den måtte gi seg, den mistet mange røtter, men overlevde gjorde den. Jeg har sett en gummifiken i nabolaget som er mange meter høy og like bred. Den passer best i potte, mener nå jeg.

Så er det campsisen – den er blitt en monsterplante! Det er sikkert noen som husker radiohørespillet fra 60-tallet; «I i trifidenes dager». Nifst stykke om genmanipulerte planter som overtok etter en økologisk katastrofe.P1090929

Min Campsis grandiflora har samme planer, den skal blomstre i september/oktober. Derfor har jeg vært forsiktig med å klippe av blomsterskuddene. P1090936Resultatet er at den har ranker som slynger seg rundt hele patioen, dekker pergola og hagemur og dasker meg i hodet. Den vokser en halvmeter i døgnet og jeg klipper og klipper. Den har slengt rankene sine over til naboen og jobber med å kle inn klessnoren i nabohagen.
P1090974 P1090934Den er på vei over pergolataket og vil nok opp på takterrassen. Men nå blomstrer den, fantastisk flott.
Når blomstringen er over skal den temmes! Basta!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s