Ann-Maris innlegg.
«Man skal ikke ha en større hage enn at en mann kan stelle den» Ukjent, sliten kvinne.
Så sant som det er sagt. Min sønn har ikke hørt ordtaket, men jeg skal oppdatere ham når han kommer hjem. Hagen hans trenger forsiktig sagt en kjærlig hånd. Sant nok beskar han busker og trær før han dro nordover for å være fjøsvikar , men han trodde muligvis at fuglene skulle ta kvisten til reirmateriale? Mange fugler kunne fått, det er uhyggelige mengder, jeg konsentrerer meg om orden i rabattene, så får han ta kvisten selv når han dukker opp og finner ut at fuglene nok synes kvist med diameter på 15 cm er litt grovt byggemateriale. 
Hønsene hjelper meg veldig gjerne når jeg spavender. De står omtrent på greipskaftet, ivrig kaklende om hvem som har førsteretten når det kommer opp en metemark. Men de er hyggelig selskap(hønsene), så de får være med sålenge jeg ikke planter. Da blir de stengt inne, ellers graver de opp igjen altsammen med en imponerende fart. Imponerende fart har også skvallerkål og brennesle. Jeg hører ikke til dem som spiser det, det lukter vondt, og for å bli kvitt det i Thors hage måtte man nok spise minst 50 kg om dagen! For en nylig hjemkommet Portugalovervintrer er det forresten kaldt å arbeide i hagen, selv hageskulpturene fryser!
Mariannes hage.
Her er det ikke mye kvist. Riktignok tok Marianne og jeg ned en snebærhekk i fjor, men som de kompostfanatikere vi begge er, malte vi absolutt alt opp i min kjempegode Gardena kompostkvern. Men røttene!! Vi brøt dem opp med spett og rå kraft, det var tøft, men opp kom de. Og de er ikke blitt borte i løpet av vinteren! Så nå skal de brennes, ikke ute, sløsaktig. Nei, inn i varmen med dem, helt bokstavelig. De har tørket fint og jeg har prøvebrent, supert! 
Men staudebedene ser så her års tragiske ut, tørt og vissent , men det er håp, for det spirer i alle bed, alt er veldig tidlig i år, tilogmed Hosta, den siste av dem alle, har i år bestemt seg for å være med fra start. Hosta er min favorittstaude, alle kategorier.
Min hage
Kvist her også, men på en litt annen måte. Jeg har nemlig store, mange og gamle trær i hagen, og hver vinter tar vinden med seg ganske mye døde gamle grener og kvist og legger fra seg rundt om. De er lette å bli kvitt, men de digre lønnetrærne legger fra seg ville mengder løv, og i veldig tykke lag. Lønneblad tørker ikke riktig som andre, neida, ligger i tykke lag og råtner. De må bort fort, ellers kveler de alt. Bortsett fra rådyrene, de er ikke kvelbare! Jeg avskyr dem. De har toppet praktisk talt alle mine tulipaner. Og fuglene har hatt i seg alle lilla krokus. Gule rører de ikke, det sies at fugler ikke ser gult, jeg ser i alle fall rødt!
