Mitt hjem er der mor og matskålen min er. Sylvester
Sylvesters innlegg
«Nå må det være nok! Flytting nå igjen, nå var jeg blitt godt kjent i strøket rundt Filomenas hus i Santa Barbara. Helt fint, jeg hadde funnet alle utganger og innganger over murer og gjerder. Ikke noe stress, bare hjemmekjent alt sammen.
Så, plutselig var jeg i reisebagen igjen. Bagen er fin den, ikke noe med det. Men bånd og sele – det liker jeg ikke! 
Ut i bil, hvilket jeg heller ikke liker, nytt hus, inn på et soverom mens mor og Ann skvaldrer med en fremmed dame som heter Jaqueline som også vil hilse på meg. Jeg er skeptisk når det gjelder fremmede, de skal klø og klappe meg. De snakker jo også om hvor vakker jeg er, men det vet jeg jo.
Vel, vel, to dager i sele og bånd er ikke bra, men jeg slapp fri etterhvert og dette er ikke verst. Vel er hagen liten, men oversiktlig og fin. Og jeg har fått en takterrasse! Nå kan jeg gå fra tak til tak, full oversikt. Oversikten trenger jeg fordi her kryr det av nabokatter, jeg er ennå ikke sikker på om alle er vennligsinnede. Det virker bra så langt, men jeg må være på vakt. Rett som det er sitter det en fremmed på min hagemur eller på mitt tak.
Takene er sammenhengende så jeg rekker over fem hus selv om jeg må dele revir med noen andre. Det kommer jo an på dagsformen hvem som må trekke seg tilbake, men jeg blir jo av og til litt forskrekket når den gråstripete eller den orange naboen plutselig kommer vandrende på det jeg tror er mitt område.
Men i det store og hele er det fint her, jeg har min egen luke i døren sånn at jeg kan komme og gå som jeg vil. Ikke helt som jeg vil kanskje, mor insisterer på at jeg skal være inne om natten. For så vidt greit selv om jeg synes jeg må protestere. 
Å ligge i godstolen eller under mors dyne er jo også fint når man må samle krefter til neste dags slummer i blomsterbedet eller oppe på taket.»
