Min sol skinner om natten

Det er ingen pauseknapp på en katt som vil ha frokost. ~Ukjent

Sylvesters innlegg «Jeg har oppdaget nattens fornøyelser. Jeg har alltid vært vant til å bli ropt inn når kvelden faller på, og har ikke protestert på det. Stolen foran peisen eller mors fang etter et godt måltid er ganske behagelig. Jeg har aldri helt skjønt dette med at katter er nattaktive dyr. Hvorfor skal man absolutt være aktive om natten når man kan sove under dynen i mors seng?

Men nå har jeg oppdaget noe; det er om natten ting skjer. Fordi jeg kjedet meg kom jeg til å hoppe ned fra terrassen i 2. etg. en natt. Jeg hadde jo ikke tenkt på at mine samboere som snorket og sov ikke ville åpne ytterdøren i det øyeblikket jeg ville inn igjen. 

Det regnet og blåste og jeg hadde jo for så vidt steder å være hvis jeg ville unngå regnet. Jeg har okkupert et hundehus i den ene hundegården, der er det stort sett tørt og lunt. Men nå ville jeg ut i byen for å se om noen av mine portugisiske bekjente var ute på vift.

Det var de, og på langt nær så skremmende som da jeg var utenfor gjerdet første gang. Jeg har jo lært litt portugisisk, og det går stort sett greit å kommunisere. Natten ble tilbrakt med aktiviteter som musejakt, høydehopp, hvem klatrer eller hopper høyest og raskest og kommer seg ned igjen uten at brannvesenet må tilkalles? Hvem tør å angripe den dumme hunden som kommer glefsende? Hvem får draget på den søteste damen?  I det hele tatt, en super natt, i  godt selskap går tiden fort. 

Sliten og trett gikk jeg hjem da solen prøvde å trenge seg gjennom skyer og regnskurer. Jeg strenet  rett til døren for å gjøre noen oppmerksom på at jeg var hjemme igjen. Hva skjer? Ingenting! Sover? Nå, langt på dag? 

Jeg lå ute under en benk i regnet lenge, lenge før Ann kom ned for å koke kaffe. Jeg var våt til skinnet og var ganske fornøyd med å få frokost, klapp og klem, og så få sove ut. 

…, men denne skorsteinen er jo spennende, kanskje …… Neivel, da!

Nå er det blitt restriksjoner når jeg vil ut om kvelden, lange tirader; «du må være inne før 22.00″, «ikke ut i gaten, bilene er farlige», «ikke klatre/hoppe til et sted du kanskje ikke kommer ned fra«, osv.,osv. 

Jeg vet jo hvor langt jeg kan tøye friheten, jeg kan ikke risikere å få husarrest. En kveld ble jeg ute til langt over midnatt, da fant jeg det tryggest å gå hjem. Da hadde mor hojet og ropt på meg i timer, det ble litt slitsomt og litt pinlig. Hva hadde «gutta i gata» sagt hvis hun kom og hentet meg? Båret meg hjem som om jeg skulle være en hund. Sånn kan ikke en halvtøff katt ha det!»