En liten porsjon alvorlige funderinger

Ann-Maris innlegg.

»I slikt et vær, da får du bønner Gud»  Henrik Wergeland.

Nei, så ille var det dog ikke. Men friskt, ja absolutt. Maken til stormvær, soverommet mitt ble evakuert til fordel for gjesterommet, der det ikke blafrer så friskt. Vi visste at det skulle blåse, hadde fyr i peisen, og alt var fint.
Marianne fordypet i reparasjonsarbeide etter PC-crash forleden, Katten og jeg fordypet i hver vår stol foran peisen. Vinden tiltok heftig utover senkvelden, regnet også, men vi led jo ingen nød, så det var egentlig bare litt friskt å gå til døren innimellom og titte på, tordnet gjorde det også.

Men det som for oss bare er litt guffe i ferieidyllen, er selvfølgelig blodig alvor for andre. Det er utrolig mange portugisere som lider under finanskrakket og vi kan se det rundt omkring, selvom naturligvis det meste er usynlig for et turistøye.  I julen sto det i lokalavisene at elever ved en skole i Olhao valgte å «okkupere» skolen i julen, fordi der fikk de mat. Og før jul, i en butikk i Loule, ble vi ved inngangen spurt om vi kunne tenke oss å fylle en bærepose med matvarer og betale for den, til de som har minst. Alminnelige basisvarer, og 20 000 mennesker i Algarve er avhengig av mathjelp.
Vi har flere dager på vei ut påtruffet en gammel dame som plukker opp noe fra gaten, og vi har ikke skjønt hva, Men siden vi hilser «boa tarde» (god ettermiddag) syntes hun kanskje idag at hun ville forklare oss hva hun plukker opp, det er oliven som har falt ned fra de mange trær langs veiene.  Oliven må være aldri så sunt, men….. det er ille.

blåser det ute, så blåser det inne også.

Og enkelte hus som ser ut som absolutt ruiner, bor det faktisk mennesker i. Og når det blåser ute, så blåser det inne også. På våre daglige turer går vi forbi hus som er så gebrekkelige at vi vegrer oss for f.eks. å fotografere. Det blir  litt som «slumturisme» og det kjennes ikke godt.