Mariannes innlegg
Hvordan har det seg at portugisere som er så vennlige og hyggelige murer seg inne? De fleste hus har høye murer, låste porter og veldig ofte bjeffende hunder innenfor portene. Der murene ikke er høye nok er det festet et nettinggjerde på toppen og hvis det ikke er nok, et ugjennomsiktig stygt nylonnett på utsiden av det igjen. Kriminaliteten i Portugal er ikke høy sammenlignet med mange andre land, så det er vel ikke grunnen. De fleste husene rundt i strøket er jo også gamle, så det med murer og låste porter er ikke et moderne fenomen. En annen og fryktelig irriterende greie er at vi vil jo så gjerne se hvordan hagene ser ut. Det er mange steder vanskelig. Hagenysgjerrigheten blir ikke alltid mettet!
Ikke vår port dessverre
Vår port er ikke akkurat flott, en stor og tett metallport, men det skal sies at mange har staselige porter og portstolper. De matcher ikke alltid huset de tilhører, men fine er de.
Dette er vel egentlig den eneste hunden vi har møtt som har vært virkelig sint. Fråde og spytt og en imponerende flerring av tanngard. Legg merke til nr. 2 hund under/bak sjefen.
Og så er det hundene: De vokter sine porter og gjerder med stor og høylydt iver. Nesten hvert hus har sine hunder, og man nøyer seg ikke med en. «To må man være» heter det, også når det gjelder menneskets beste venn. Jeg har ingenting imot hunder, men lydene de lager når en stakkars fotgjenger nærmer seg deres port er nesten for mye. Samtidig er det litt morsomt, den ene hunden er gjerne ganske stor og skal være skremmende, den andre en bitteliten lodott. Den holder seg gjerne litt i bakgrunnen men kommer med oppmuntrende og gneldrende tilrop til sjefsbjefferen: «Jeg er rett bak deg, si fra hvis du trenger hjelp!»
Vi så noe merkelig en ettermiddag i mandeltre-hagen. Nabolagets hunder hadde tydeligvis et arbeidsutvalgsmøte. 7-8 hunder satt eller sto stille og lyttet, mens møtelederen løp frem og tilbake og bjeffet om viktige saker som må gjøres i løpet av uken. Etter hva jeg forsto (vanskelig med dialekter) var sakslisten ca. slik:
1. Referat fra møtet i desember. Godkjent.
2. Hvordan skal vi klare å skremme utlendingene i Casa Lisboa?
3. Konkurransen om å ligge midt i gaten lengst mulig når det kommer en bil. Vinneren kåres onsdag. Taperen bisettes torsdag.
4. Datoer for hovedstyre- og årsmøte bestemmes. Husk å sende innkalling til Bordeira denne gangen.
5. Fremdriften i arbeidet med å fordrive kattene i Rua de Sao Bras. Ikke glem den norske katten i Casa Lisboa.
6. Eventuelt.
Møtet hevet 16.30
Vår husvert, Filomena leier ut huset sitt med alt av privatsaker som hører til i et hjem, det inkluderer en kasse portvin på kontoret og diverse sprit i et skap. Ikke særlig mistenksom overfor fremmede akkurat. «Gjør akkurat hva dere vil med huset» sier hun. Men murer, høye gjerder og en stor låst port har hun.
Porten er vår, men ikke sykkelen
Vi har naboer helt inntil huset på tre sider, men ganske usjenert er det likevel. Den eneste som kan se inn til oss er tyske Victoria som har en terrasse med usikt over hagen vår. Selv om vi sjelden ser henne på terrassen, har hun nok studert oss fra bak gardinene, en dag vi gikk forbi hennes port kom hun løpende og presenterte seg som naboen.
Fjernkontroll til porten hadde hun med seg.
Kattestress gjorde at klatringen ikke ble avbildet, men dette er Victorias port som Ann klatret over.
Det er ikke ringeklokke eller porttelefon utenfor alle portene, heller ikke vår. Hva gjør man hvis man skal på visitt til naboen? Klatrer over porten som Ann gjorde en dag vi var på jakt etter katten Sylvester som var på vidvanke?
