Ann-Maris innlegg.
«If they don’t have fishing in heaven, I`m not going»! ukjent tenker.
Fiskeutvalget i Portugal er enormt. Jeg mener, det er det jo i Norge også, men fiskediskene våre er jo ikke veldig varierte, og fiskemarkeder er det jo langt mellom. Her er jo naturligvis frysedisker med fisk, og de er like triste som hjemme. 70% av all fisk som tas opp i Portugal landes her på Algarvekysten, mest i Olhao.
I tillegg til de de fanger selv, importerer portugiserne nesten all sin bacalhau fra Norge. Jeg vil prøve å gi en liten oversikt over de fiskesortene man kan være sikre på å møte på markedene her, Og jeg begynner med den man på denne årstiden ser absolutt mest av, nemlig
Makrell-Carapau -Scomber scombrus. Vi nordmenn tenker vel mest på makrell som havets varsel om sommer i anmarsj, men her er vinteren full av makrell i alle størrelser. Agnfisk på 10-12 cm ligger hodekappet og sløyd på is hos handlerne, klare for fritering, og de større eksemplarene blir fort og med et smil gjort om til fristende fileter. Så krysser man gulvet i fiskehallen og er i grønnsakhimmelen og så er middagen sikret.
Hos portugiserne som hos oss, makrellen hermetiseres, spekes og her finnes den dessuten nedlagt i heftig piri-piri saus. Når vi nordmenn steker makrell finnes den forunderlige skikken at det skal være stikkelsbærsyltetøy til,(krusbär for svenske lesere).
I Nord-Norge, i alle fall i Finnmark er det å spise makrell ikke utbredt. Det var opplest og vedtatt at makrellen var «likfisk», spiste fiskere og tyske soldater og det ville man jo ikke ha på tallerkenen. Men opplysningskontoret for fisk gjør jobben sin, og det blir nok makrellmiddager nordpå også, etterhvert.
Herved protesterer jeg på påstanden om at vi nordmenn må ha stikkelsbærsyltetøy til makrell. Jeg har aldri opplevd å få det, verken privat eller på restaurant. Mest i kokebøker, tenker jeg. Marianne