Ja,det er et spørsmål. I hele mitt voksne liv har jeg rygget tilbake for ryggsekker, og det er bokstavelig talt! På buss, trikk, tog og bane må man vokte seg vel når noen med ryggsekk kommer inn. De færreste viser hensyn og tar sekken av – neida, de svinger seg rundt og rundt i piruetter til de har fått markert ansiktene til alle medpassasjerer i en radius av en meter. 
Og klarer man da ikke å dukke, rygge eller stoppe vedkommende med rå makt har man et oppskrapet ansikt. Jeg snakker ikke om skolebarn med sekk, men antagelig foreldrene deres.
Men nå har jeg oppdaget gleden ved å ha ryggsekk (takk for sekken, Ilmy). Det er vel bare meg det er nytt for, men man kan gå tur i skogen og slippe gnagsår på skulderen, man har hendene fri og har plass til masse turremedier. Som plantespade, krafse og saks, litt mat og en kald øl.
De ledige hendene passer godt til å ha kameraet klart til knipsing, det er jo alltid noe å ta bilde av.
Jeg er blitt enig med meg selv om at jeg er for ryggsekk, og jeg lover at jeg ikke skal bruke den på buss eller trikk. Jeg er ikke kommet så langt som å bruke sekk til bybruk.
