Mariannes innlegg
Vi begynner vel å bo oss til, dagene flyr av sted og vi har allerede vært her nesten 4 uker. Snart nyttårsaften, hørte akkurat at noen testet nyttårsraketter i nabolaget.
Man venner seg raskt til nye steder og rutiner, vi må heldigvis ennå ikke tenke på reisen hjem igjen. Her i St. Barbara trives vi fantastisk godt og vil ikke hjem før Dahliaene må i jorden!
Som de vanedyr man er får man jo daglige rutiner. Vi går turer i området, det blir ikke riktig hver dag, men nesten. Storm og regn av og til gjør at man holder seg innendørs. Og det hender at turene ikke blir lengere enn til butikken og en sving innom en bar i nærheten av torget. En kilometer nå og en kilometer da er også en tur.
I går var jeg ikke helt i form til å gå ut, snufsing og hoste. Ann tok på seg Høyres allværsjakke, ryggsekk med plantespade og hagesaks, en kald øl, kamera, plastposer til eventuelle plantefunn og vandret oppover i bakkene.
Jeg satt hjemme foran peisen og pusset nesen, men registrerte at regnet begynte å sile. Jeg hadde mobilen i nærheten i tilfelle Ann skulle ringe og be om å bli hentet med bil, men neida. Etter en halv time kom hun, våt til skinnet, (hun vil gjerne at det skal fremkomme at hun var ute i to timer) men godt fornøyd med at hun hadde gått så langt. Og hun hadde tatt masse fine bilder og utforsket nye stier.
Terrenget i området er kjempefint, litt bratt for meg noen steder, men frodig og flott. Landbruket i Portugal og Algarve har gått tilbake i mange år og den yngre generasjonen vil ikke investere for å modernisere gårdene. Man ser rester av gårdsdrift overalt, husruiner og stenmurer på kryss og tvers som på Vestlandet.
Der det er for bratt er det plantet i terrasser. Det har ikke vært enkelt her heller å rydde land for å dyrke. Fordelen er jo at avlingene vokser raskt. Det finnes jo en myte om «sydlendinger» som er late og har lange siestaer, men alle som reiser og er litt observante ser jo at så er det ikke.
Når vi vandrer langt nok opp i serraen, er utsikten fantastisk og vi ser ned til Faro og Atlanterhavet.
Dette er et fint liv for langtidsferierende!
Va gott ni synes ha det! En hilsen fra molnigt Tidaholm men Ann-Mari tänk dock på att det snart må bli köldegrader här – har du fixat elen på Stenbacken tills dess så det icke fryser i rörene??? är en smula orolig. Ha de`önskar er Maria
Hei, Maria! Hyggelig at du følger oss, vi følger også din blogg. Vi ønsker deg et riktig godt nytt år!