Gresset er grønnere i mandeltrehagen

Mariannes innlegg

Sylvester har aldri laget problemer, han er på alle måter en dannet og veloppdragen katt. Aldri har han vist tegn til å ville flytte fra meg, han har vært fri til å gjøre det hvis han ville, hjemme kan han gå ut når han vil.

Veldig mange hus  i Portugal har en ganske høy mur rundt tomten, så også her. Filomena, som huseieren heter har 5 hunder og 2 katter, derfor er det også nettinggjerde på toppen av muren.

Det liker ikke Sylvester; «ut vil jeg, ut!!» sa han da han slapp fri etter en dag med sele og bånd. Som sagt så gjort, han fant en åpning og borte var han. Det var nok ikke så gjennomtenkt, han havnet i naboens have og da jeg tittet over gjerdet sto han og ropte «mor, kom og hjelp meg».

Ut på vandring for Ann og meg, ca 1 km rundt for å komme til naboens port. Naboen var ikke hjemme, P1020838den 2 m høye porten med snirkler i gull og pigger på toppen var selvfølgelig låst. Sylvester kom jo da jeg ropte på ham, men ikke nær nok. Det endte med at Ann klatret over med møye og besvær og hentet Sylvester bak svømmebassenget. Han fulgte villig med og hjem bar det. Vi tettet alle hull og trodde det skulle holde, men nei.

Dagen etter smatt han ut igjen, ny roping og leting hos naboene. Det positive er jo at man kommer i snakk med naboene. Litt språkproblemer, men pyttsann. En som renset bassenget hadde sett Sylvester og sendte meg til neste nabo. Der lå katten bak et tre, vettskremt. Da naboen og en en varebilmann  begynte å løpe etter Sylvester for å fange ham for meg  forsvant han selvfølgelig inn i neste hage.

Jeg klarte til slutt å få ham inn i et hjørne av hagen og bar ham hjem i triumf.

Nå fantes det bare en mulighet for å komme ut; hoppe fra stenmuren til portstolpen og ut i det fri.

P1020580

Eia var jeg der ….

Naboen på den ene siden har et stort felt med mP1020581andeltrær, rundt trærne er det grønt og fint gress, akkurat passe for en nysgjerrig katt. Sylvester har hele tiden siklet etter å komme over muren og til «mandelåkeren». Og dit forsvant han på tredje rømming. Vi lette selvfølgelig, ropte og hojet, men katter kommer når de vil komme. Vi ga opp og regnet med at han nok kom tilbake.

P1020802Det gjorde han, og siden det har han holdt seg inne i hagen vår. Han har et par yndlingssteder; på muren foran oleanderen eller bak rosmarinen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s