Ann-Maris tulipanfunderinger

Tiden går fort mot avreise, i klartekst betyr det at jeg utsetter ubehagelige ting som  gjøres, for ekempel legging av tulipanløk. Det er et ork. Ja, det blir fint til våren, hvis det da ikke blir musemat i løpet av vinteren. Sist vinter ble hundrevis av løk musesnacks, så nå er det hårdere regime som gjelder. Jeg har brukt dagen flittig, lagt all løk som har vært på sommerferie bak garasjen, de har hver og en fått følge ned i jorden med musegift (mot mus,sork og muldvarp), og blodmel strødd på jorden for å minne rådyrene på at det er mye godt utenfor min hage, og at det fortrinnsvis får ta det først.

Et mer akutt problem er at hønsene med far selv i front, sitter intressert og ser på når jeg graver. De har nemlig planer om å grave opp det jeg graver ned. Mine planter blir vanligvis plantet bådeDSC02239 3 og 4 ganger, med litt lufting av røttene mellom hver gang. I lange perioder er derfor hagen min full av mer og mindre kledelige flak med minknett, omvendte kurver, baljer og hva som byr seg for å holde de nebbete hønsene vekk. De blir bare sånn måtelig imponert når jeg gaper og skriker og jager dem. Men nød er oppfinnsomhetens mor, idag lokket jeg dem inn i hønsegården med ost og havregryn, nå er de arrestert for dagen, mens sinnrikt hønseavviserutstyr blir montert. Etterpå tror jeg at et glas rødvin er korrekt, og korrekt vil man jo være, (kanskje)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s